mennesker på flukt
Under 2. verdenskrig flyktet mange nordmenn til Sverige for å slippe unna krigens grusomheter. Nå, i 2008, bor vi i et land med fred og ingen nordmenn trenger å flykte til andre land for å overleve. Hvordan forholder vi oss til mennesker på flukt i dag? Hvordan ser du på et menneske som flykter fra krig, sult eller politisk forfølgelse?
Regjeringen har nettopp gått ut med sin innstramming av asylpolitikken, og dette tar jeg sterk avstand fra. Nå skal det være mulig å sende et menneske som flykter fra krig tilbake til det samme landet, men til et annen region enn hvor vedkommende kommer fra. Mindreårige som flykter alene kan bli sendt tilbake etter de har fylt 18 år. Hva er tankegangen bak dette? Hvordan skal disse menneskene klare seg? Mennesker som har fått beskyttelse i Norge må nå jobbe eller studere i 4 år før de kan hente familien til landet. Det vil i praksis si med en saksbehandlingstid på 2-4 år kan det gå 6-8 år før et menneske får se familien sin igjen. Dette er umenneskelig!
Ved å gå ut med dette utspillet gir regjeringen uttrykk for at det er overveldende mange asylsøkere som kommer til Norge i dag, mens sannheten er at Norge mottar en bitteliten del av de mange millioner menneskene på flukt i verden. Utspillet legger også opp til en enda større skepsis mot asylsøkere. Nordmenn er heldige som bor i et land som har fred nå, men vi er på ingen måte utvalgte, bedre eller annerledes på noen måte i forhold til de menneskene som søker beskyttelse her. Det er uakseptabelt å se ned på og behandle asylsøkere dårlig på bakgrunn av at de er mennesker på flukt. Skepsis til opprettelse av asylmottak i bygd og by er et typisk uttrykk for usolidaritet og egoisme. Hvor skal flyktninger være mens de venter på behandlingen av søknaden om beskyttelse?
Kilder: Amnesty International Norge
Kan ikke annet enn å si meg helt enig i det du skriver. Veldig fint at du trekker parallellen til 2. verdenskrig som gjør at vi kanskje kan ta til oss og kjenne litt på følelsen av å være på flukt fra krig.
Tusen takk for kommentaren! Eg har trua på å prøve å sette seg inn i andres situasjon, eller i alle fall å sammenligne det som skjer i verden i dag med vårres egen historie.